To svenske studier om langtidseffekter etter sepsis får tilskudd fra Sepsisfonden

Dette er et område som lenge har vært tilnærmet uutforsket, til tross for at hundretusenvis av svensker lever med komplikasjoner etter sepsis. Sepsisfondet velger nå å støtte to forskningsstudier som skal studere langtidseffektene etter sepsis. I en av studiene er barn i fokus, noe som gjør studien verdensunikt.

Det finnes svært få studier på langtidseffekter av sepsis, både nasjonalt og internasjonalt. Men høsten 2021 ble en tysk studie publisert hvor 116 000 sepsisoverlevere ble studert. Studien viste at 3 av 4 sepsisrammede får ulike typer nye medisinske, kognitive eller psykologiske diagnoser innen det første året fra den akutte sepsis episoden. 3 av 10 dør i løpet av et år, blant annet er det økt risiko for hjerte- og karsykdommer, viser studien.

– Dette viser at vår satsing på studier om langtidseffekter etter sepsis er helt riktig prioritert og vårt håp er at vi på denne måten kan bidra til bedre levekår for sepsisoverlevere. Hvis vi kan forstå langtids effektene av sepsis i et større perspektiv, kan vi kanskje også lære hvordan vi kan forebygge de effektene i den akutte fasen, sier Adam Linder, leder av Sepsisfondens vitenskapelige råd.

Forbedre livskvaliteten til overlevende

De alvorligst sepsispasientene, spesielt de som utvikler septisk sjokk, tas hånd om på intensivavdelinger (IVA). Nær en tredjedel av pasientene med sepsis og septisk sjokk kommer ikke levende fra sykehuset etter innleggelse på IVA, og mindre studier tyder på at andelen som overlever har redusert livskvalitet.

– Vi ønsker nå å gjøre en stor nasjonal registerbasert studie hvor vi studerer data om helse og sosioøkonomisk status før sepsis, pleieforløp ved sepsis og omsorgskontakter etter sepsis og oppfølging av livskvalitet 3 måneder etter sepsis. Vi vil identifisere hvilke pasienter som lider av redusert livskvalitet og faktorer knyttet til redusert livskvalitet etter sepsis. Og vi ønsker å undersøke om innsats fra helsevesenet og samfunnet kan forbedre livskvaliteten for sepsis pasienter etter å ha blitt behandlet ved IVA, sier Miklós Lipcsey, professor i anestesiologi og intensivbehandling ved Uppsala universitet, som leder en av studiene som nå har fått midler fra Sepsisfonden. 

– Det er gledelig at Sepsisstiftelsen i sin første utlysning om forskningsmidler til sepsisforskning velger å støtte forskning på langtidseffektene. Dette er et område som er svært uutforsket.

Med fokus på barn

Langtidseffektene som påvirker barn med sepsis er ikke kartlagt. Det er nettopp dette den andre studien som nå får penger fra Sepsisfonden skal utrede. Studien ledes av Lisa Mellhammar ved Lunds universitet og prosjektet skal identifisere pasienter som har hatt sepsis i barndommen og følge opp hvordan de blir påvirket med tanke på helse og utdanning på lang sikt.

– Gitt den lange forventede levetiden har barn lang tid på seg til å bli påvirket av langtidseffekter, som kan forårsake lidelse både for den enkelte og pårørende. Langtidseffekter av sepsis hos barn kan muligens reduseres gjennom intervensjoner som hjelpetiltak i skolen og optimalisert oppfølging, derfor er det viktig at de blir kartlagt, sier Lisa Mellhammar.

– Å bidra til at sepsisoverlevere får bedre livskvalitet er i seg selv viktig. Når det gjelder barn føles det ekstra viktig, og vi håper at vår studie kan bidra til økt forståelse for hvilke effekter sepsis kan ha på barn.